Hvorfor heter det Marthas Have?
Vårt rekkehusfelt er utskilt av gårdsnummer 30, bruksnummer 2 i Sigurd Iversens vei 39, også betegnet som «Lilleborg under Abbedienga» og opprinnelig en del av landeiendommene under klosteret på Hovedøya. I 1874 ble Abbediengen-området kjøpt av godseierfamilien Harbitz.

Branntakstregisteret i Oslo kommune har oppføringer fra 1887, 1918 og 1947 som tyder på at gnr. 30, bnr. 2 må ha vært en staselig villa – og den skal ha hatt en stor eplehage der to kvinner regjerte. Ifølge myten i nabolaget var de ugifte søstre eller venninner, og den ene het Martha. Eller var det slik at Martha var den unge hushjelpen?

På 1950- og 1960-tallet skal området også ha vært en yndet løkke der barn lekte, mens Martha overvåket det hele.

Men hvem var egentlig Martha?
Den skjønne «Martha» skuer fremdeles ut over sin hage, som Selvaagbygg kjøpte opp på 1960-tallet og lot bebygge på slutten av 1970-tallet etter omsider å ha kommet til enighet med kommunen om hvordan tomten skulle utnyttes.

Alle Selvaag-felt er utsmykket med en statue. Oftest dreier det seg om kunstneriske gjengivelser av ymse dyr, men i vårt tilfelle ble det et kvinnehode, skapt i bronse av Arne Durban. Og damen blir kalt Martha etter den ene søsteren – eller var det hushjelpen? – i villaen som opprinnelig lå på området. Navnet «Marthas Have» ble for øvrig lansert av Fanny Platou i 43a og har vært den selvskrevne betegnelsen på området helt siden Marthas Have Huseierforening ble stiftet i 1979.

Hvem har Arne Durban gjenskapt hodet av i sin flotte byste? Øivind Frisvold i 49b har gravd fram det som nok er den korrekte versjonen, publisert i avisen «Bestum-Nytt» i 1995, en avis som ble lagd på dugnad av foreldre for å skaffe annonseinntekter til Bestum Skolemusikkorps. Øivind viser til at skulpturen egentlig forestiller den anerkjente kunstneren Lalla Hvalstad, som i 40 år drev keramikkverksted i uthuset på eiendommen sammen med Lili Scheel. Bildet til høyre viser et av hennes mange arbeider. Hushjelpen Martha fikk visst ingen byste på pidestall, selv om hun var den som i alle år lojalt passet på hus og hage, helt til Selvaag tok over det hele.

Øivind Frisvolds interessante artikkel i Bestum-Nytt om «den mystiske dame i Marthas have» kan du lese her (PDF).

Hvem var Sigurd Iversen?
Marthas Have ligger i Sigurd Iversens vei, oppkalt etter en driftig disponent, kommunepolitiker og formann i Bestum Vel i 1909-1911. Sigurd Iversen er særlig kjent for å ha skaffet elektrisk veibelysning til Bestum til erstatning for brysomme oljelykter. Til evig ettermæle får man da selvfølgelig en veistubb i noen hundre meters lengde oppkalt etter seg. I 1909 var Bestum det første distriktet i Aker som fikk nymotens elektriske lykter, den gang til den svimlende totalsum av 5.000 kroner, alt betalt av Bestum Vel med medlemmenes private garanti. Folketellingen på Bestum i 1910 viste 1.197 beboere i distriktet, derav 846 voksne. (Kilde: «Bestum», utgitt ved Bestum Vels 50 års jubileum i 1948)

Hva er Mærradalsbekken?
Klikk her og se hva Oslo Elveforum skriver om bekken som til daglig flyter stille gjennom Marthas Have, men som kan buldre ganske godt når det har vært mye nedbør. Tidligere ble Mærradalsbekken utnevnt av Oslo Elveforum til «den verst forurensede av alle elver og bekker i Oslo». Men det var den gang. I dag skal det være satt en stopper for alle uønskete utslipp, og bekken framstår som ren og luktfri.

Reguleringsplan, områdekart og annen informasjon
Plan- og bygningsetaten i Oslo har omfattende nettsider med nyttig, offentlig eiendomsinformasjon. Her ligger blant annet reguleringsbestemmelsene for gnr. 30/bnr. 2, som er området for vår bebyggelse.

Om du ønsker tilgang til all informasjonen, legg inn søk på adresse eller gnr/bnr på denne siden: Hva gjelder for eiendommen?

Selvaags prospekt fra 1978
I 1978/1979 delte A/S Selvaagbygg ut en detaljert brosjyre til alle som var interessert i å kjøpe leilighet i den gamle eplehagen på Bestum. Prospektet fra 1978 er nyttig å ha for dem som vil vite hvordan Marthas Have ble til.

Huseierforeningen har for øvrig en rull med originale arkitekttegninger som ble brukt av rørleggere og andre da husene ble bygd. Tegningene blir oppbevart hos Eivind i 41b.

Den første prislisten på husene
Mye har skjedd med boligprisene siden 1978… Den gang kunne du få et romslig rekkehus på Oslos beste vestkant for rundt 400.000 kroner. Her er den originale prislisten fra mai 1978.

«Rekkehusfelt med sjarm»
Bedriftsbladet til A/S Selvaagbygg hadde i 1979 et fire siders oppslag om byggingen av rekkehusfeltet i Sigurd Iversens vei på Bestum. «Her er det stort sett ikke spart på noen ting. Teppebelagte gulv, farvet badeutstyr og knapt to kjøkken er like.» Artikkelen er artig lesning!